Kjære Lyng

Takk for alt du lærte meg om trening, hundesporter og alt annet. Takk for alle de gangene du kom for å trøste meg når livet var litt kjipt, og når bare du så at jeg ikke hadde det så bra. Takk for alle de påfunn du fant på for å få meg til å le. Takk for at du bestandig la 150% i alt du gjorde. Takk for alle de fantastiske turene vi har vært på, både på fjellet og når vi har reist rundt. Takk for alle de opplevelsene vi har hatt. Takk for at du passet på meg når jeg ikke var i stand til å passe på meg selv. Takk for at du var den du var og for at du spredde så mye glede rundt deg. Takk for de fire årene jeg fikk med deg. Tusen takk for at du var min beste venn!

Lyng var min hund, en ganske enkel sjel. Han var husets (og bilens) vakthund og sa klart i fra om han følte det var nødvendig. Lyng var en sosial hund, eller som jeg pleier å si; han hadde veldig god figurantinteresse. Han var enkel å reise med og tok nye utfordringer på strak arm.

Lyng var en ganske selvstendig gutt og syntes aktiviteter som spor, rundering, agility, trekk og kløv var aller morsomst, selv om han mer enn gjerne var med på alt av trening. Han var en morsom gutt å leve med og tok det meste med stor iver, både positivt og negativt. Selv om han var selvstendig så var han samtidig veldig førervar, og hjemme var han slettes ikke egoistisk. Da var han på jobb og passet på at jeg hadde det bra, samt varslet meg om noe ikke var helt som det skulle. Han lærte seg selv å varsle meg om blodsukkerfall.

Gutten har vært en enkel hund hele livet; han stjal ikke mat, ødela ikke ting og var husren allerede ved 8 ukers alder. I tillegg har han hele sitt liv vært frisk og rask, inntil han høsten 2009 fikk seg en (påført) skade som var alt for vond for ham å leve med, og fikk da slippe.

Lyng og jeg har testet aktiviteter som agility, lydighet, spor, rundering, freestyle, rally lydighet, lure coursing, blodspor, spesialsøk, gjeting (sau og rein) IPO, snørekjøring, hundekjøring (Lyng har gått i 8, 12 og 16 spann, både midt i spannet og som leder), også var han min private servicehund når kroppen var litt tung og jeg trengte hjelp til å åpne/lukke skap, hente ting, levere ting m.m.

Navnet Lyng

Når det ble bestemt at jeg skulle ha en red merle valp, var det på tide å finne navn til valpen. Han er født på høsten, og siden høsten er min favorittårstid, så måtte det bli noe med høstlig tema. Etter en tur i skogen hvor jeg tittet rundt meg i naturen fant jeg ut at den rødlige fargen i lyngen på høsten fint kunne passe til en red merle. Planen var jo også at gutten skulle bli en reser i skogen, og slik ble valpen hetende Lyng.