Påsken 2008, Grenselabbing, etappe 2

 

Langtur fra Skjellbekken, Pasvik, til Øvre Neiden etter Finnmarksløpsløypa

Den sorte stripa viser sånn ca hvor vi gikk.

 

Søndag 16.mars

Nesten helt klar til start.

 

 

På toppen av Oksfjellet.

 

Veien vi skal. Bort mot de lyse fjellene er dagens etappeslutt.

 

 

 

 

Plutselig krysset ei skiløype sporet vårt!

 

Litt høyere opp og vi fikk se solnedgangen en gang til.

 

Vi overnattet i ei åpen koie og Lyng får slappe av i hvileposen sin. Han ser litt skremt ut...

 

 

 

Mandag 17.mars

 

Koia (t.h.) og vedsjøen sett fra utedoet.

 

 

Grensegjerdet mot Finland.

 

Lyng stjal seg en brøytestikke (som merker løypa til Finnmarksløpet).

 

På vei etter grensa, til Rajanpää gikk løypa rett ved grensegjerdet.

 

Over fjellet lengst borte, til høyre for den toppen til høyre kom vi fra på søndagen.

 

Og opp på den toppen langt der borte skal vi over denne dagen.

 

Lunsjpause øverst i Sandnesdalen. Lyng tar seg et forfriskende snøbad.

 

Utsikta fra lunsjplassen vår.

 

Et båls spede begynnelse.

 

Pene, sterke, pelsløse gutten:)

 

På toppen av Rajanpää, det var kaldt oppå toppen, så jeg glemte helt å ta utsiktsbilde!

Fra toppen kan man se innover Pasvikdalen, over til Russland (Nikkel), mot Sandnes, Munkefjord, Neiden og innover Finland (bakgrunnen).

 

Da har vi forlatt Pasviksiden og rent ned på Neidensiden. I bakgrunnen kan en se Rajanpää.

 

Bikkja først...

 

...deretter kan en kle på seg selv, ordne teltet og utstyret.

 

Utsikta fra teltåpninga. Kan en ha det bedre?

 

Tirsdag 18.mars

Våknet opp til en kald og klar morgen. Natta har vært ganske kald og utstyret så slik ut.. Gradestokken stoppet på 5pluss...

 

Lyng har tatt plass ved frokostbordet vårt.

 

Koselig morgenstund.

 

 

 

 

 

Sjekker potene til gutten før vi starter på dagens etappe.

 

Lyng passer på pulken og utstyret mens han venter på at vi trege skal komme.

 

Noen bakker var nemlig tunge, og da gikk det litt saktere.

 

Selv om vi bestandig gikk tregere enn han, som så lett travet avsted forran oss.

 

Ferske elgspor, det var mye av det når vi kom på Grensemoen.

 

Syntes Lyng at vi var aaalt for trege så fant han seg godt til rette oppå pulken (med en 10 minus på ettermiddagen var det varmest).

 

Tørket vom, en bit pemmikan og vann gjør godt i magen i pausene.

 

En av de siste, men temmelig tunge bakkene. Lyng jobber på og lar seg ikke stoppe. Tror han drømmer om å delta i FL-1000!

 

Over bakkekanten så vi ned mot Neiden, helt ned til det mørke skogbeltet skulle vi.

 

I tillegg til å gå i front og trekke pulken, hadde Lyng i oppgave å finne potesokker som spannene hadde mistet. Han fant selv og apporterte 9 sokker til meg!:)

 

Der løypa krysset veien (70m til sjekkpunktet) avsluttet vi turen vår. 59km på 3dager i nydelig vær! Deilig:)

 

 

Hyttetur

I tillegg til fjellturen var vi på hytta resten av påsken. Zima var der mens vi var på langtur og storkoset seg.

 

På en liten tur fredag 21.mars. Zima er kledd for været;)

 

"Hva er det der?"

 

Hundene fikk sett kiting for første gang.

 

 

 

"Eh, bare et lite uhell..."

 

Den som sover synder ikke..

 

Zima vil være med å sjekke tempen i badstua.

 

"psst.. Noen fortalte meg at du nå er "lillebror" siden jeg er blitt høy" (Zima)

 

"Nånei! Jeg kan enda strekke meg høyere enn deg når jeg hopper!" (Lyng)

 

"Real aussies don't have tails... and they drive snowmobiles!"

 

Zima har vokst seg stor og begynner å bli pen (bildet er tatt på Sandnes, Kirkenes)

 

På bilturen til Tromsø¸ møtte vi på et skjeldent syn i Polmak. Ikke mindre enn 8 av skogens konger sto i en klynge på et jorde rett ved veien!